Autisme ble tidligere ansett som en ganske sjelden utviklingsforstyrrelse, som ble tydelig og diagnostisert i barndommen og som stort sett forekom hos gutter. Dette bildet har endret seg betydelig de siste 30 årene i takt med ny forskning, som har vist at hos personer uten psykisk utviklingshemming og særlig hos jenter blir symptomene ofte tydelige på et senere tidspunkt og arter seg ofte annerledes. I motsetning til klare språklige utfordringer og repetetiv atferd, som ofte var grunnlaget for diagnosen tidligere, utviser denne gruppen av personer med autismespektrumforstyrrelse oftere mer subtile kvalitative utfordringer med sosial interaksjon og kommunikasjon, sensorisk oversensitivitet og preferanse for at ting skal være det samme.
Med DSM-5 og ICD-11 har også de diagnostiske kriteriene for autisme endret seg og inkluderer nå sensorisk hyper- og hyposensitivitet som et mulig symptom, har ekskludert språklig og intellektuelt funksjonsnivå som kriterier og legger mer vekt på personens egen opplevelse av utfordringene og at disse ofte ikke blir markante før ganske sent i barndommen. I motsetning til tidligere er det nå bare én diagnose for autisme. Denne heter autismespektrumforstyrrelse.
Autismespektrumforstyrrelse er definert av kvalitative og gjennomgående avvik i gjensidig socialt samspill, sosial kommunikasjon og innskrenkede, stereotype og repetitive mønstre i interesser og atferd. 10-15 % som mottok en autismediagnose ut fra den gamle diagnostiske klassifikasjonsmanualen ICD-10 lever ikke lengre opp til kriteriene i DSM-5 og ICD-11. Til gjengjeld legger ICD-11 mindre vekt på observerbar forstyrrelse av sosial funksjon og mer vekt på opplevd ubehag eller anstrengelse for å kunne fungere sosialt og sensoriske vansker. Derfor vil en del, og da særlig kvinner, som ikke ble mistenkt for autisme på bakgrunn av den gamle forståelsen eller som ikke levde opp til de gamle kriteriene for diagnosen, nå tilfredsstille kriteriene.
I USA anslår CDC at 2,2 % av alle voksne har mottatt en autismespektrumdiagnose. Den nåværende kjønnsforskjellen er 4:1 mellom menn og kvinner, som er mye mindre enn det tidligere har vært. Imidlertid tyder mye forskning (bl.a. Collins, E., et al. BMJ Open, 2025) på at den egentlige kjønnsforskjellen er mindre og mer i retning av 3:1, fordi særlig kvinner er underdiagnostisert.
Les om utredning av autisme hos barn og unge.
Les mer om hva autisme er og autismeutredning generelt.
Du kan screene deg for symptomer og tegn på autismespektrumforstyrrelse ved å ta vår test for autisme hos voksne.
Ved utredning og diagnostisering av autismespektrumforstyrrelse hos voksne foreligger det oftere tidligere undersøkelser samt symptombildet kan være vanskeligere å vurdere på grunn av komorbide tilstander, som til dels kan overskygge symptomer og dermed gjøre dem vanskeligere å oppdage, men også i seg selv gi opphav til tilgrensende utfordringer. Mange voksne med autismespektrumforstyrrelse har også med tiden lært seg forskjellige måter å skjule eller maskere symptomene sine, hvilket gjør dem mindre umiddelbart observerbare.
I tillegg kan det, særlig hos eldre voksne, være vanskelig å innhente komparentopplysninger fra foreldre eller andre voksne fra barndommen og fra voksne, som kjenner personen godt fra hverdagen aktuelt.
For å kunne stille en autismespektrumforstyrrelsesdiagnose hos voksne må man kunne vurdere følgende:
Følgende elementer inngår oftest i selve den diagnostiske utredningen for autismespektrumforstyrrelse hos voksne:
ORGANISASJONSNUMMER.: 928 654 613
Copyright © Med enerett
