Autisme er definert av kvalitative og gjennomgående avvik i gjensidig socialt samspill, sosial kommunikasjon og innskrenkede, stereotype og repetitive mønstre i interesser og atferd. I ICD-10 er det mange underdiagnoser for autisme, men disse erstattes av én overordnet diagnose i ICD-11: Autismespektrumforstyrrelse.
Ca. 1-2 % av alle barn og unge mottar en autismespektrumdiagnose. Forekomsten er stigende, blant annet på grunn av endrede diagnostiske kriterier, økt bevissthet og bedre metoder til å påvise symptomene, særlig hos jenter.
Privat utredning hos psykolog, lege eller psykiater kan fås uten forutgående henvisning, mens offentlige utredning foregår i spesialisthelsetjenesten (Barne- og ungdomspsykiatrien; BUP) etter henvisning fra lege, psykolog eller barnevernstjeneste. I mange tilfeller utfører pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) grunnleggende utredning først, og da oftest inklusive undersøkelse av generelt kognitivt funksjonsnivå.
Innholdet i utredningen varierer med alder og symptombildets kompleksitet. Det er mulig å påvise autismespektrumforstyrrelse fra 1-2 års alder og generelt gir tidligere diagnostisering bedre prognose, så fremt det kombineres med evidensbasert tilpasning, støtte og behandling.
Les om utredning av autisme hos voksne.
Les om autisme og autismeutredning generelt.
Ønsker du å screene deg selv for symptomer på autisme? Ta vår test for autisme hos voksne.
Selv om det finnes autisme-tester, som kan screene for autismespektrumforstyrrelse hos barn og unge, kan diagnosen ikke stilles ut fra en eller noen få tester alene. Autismespektrumdiagnoser skal stilles etter en omfattende vurdering av medisinske forhold så vel som kognitive, sosiale og adaptive ferdigheter i flere kontekster, som regel hjem, barnehage eller skole og standardiserte undersøkelsessituasjoner.
I ICD-10 inngår en underdiagnoser for utviklingsforstyrrelse. De viktigste av disse er:
I ICD-11 er alle disse underdiagnosene slått sammen i én overordnet kategori: Autismespektrumforstyrrelse. Innenfor kategorien skal intellektuell og språklig funksjon angis ved bruk av såkalte diagnostiske spesifikasjoner.
Ofte vil PPT og/eller fastlege ha gjort visse undersøkelser, før utredningen fortsetter videre hos en privat psykolog eller lege eller hos BUP. PPT foretar ofte en kartlegging av visse typer atferd på skolen og adaptiv og intellektuell funksjon, mens fastlege utfører noen generelle somatiske undersøkelser, som inkluderer:
Generelt inngår de følgende elementer i selve den diagnostiske vurderingen for autismespektrumforstyrrelse hos barn og unge:
En rekke andre tilstander kan forårsake autismelignende symptomer. Disse må utelukkes eller undersøkes nærmere for å vurdere om de kan være årsak til de sosial-kognitive utfordringene hos barnet eller den unge, som utredes for autisme. De viktigste differensialdiagnosene til autismespektrumforstyrrelse er:
Offentlige retningslinjer og kunnskapsoppsummering både i Norge og internasjonalt framhever viktigheten av tidlig og god utredning av autisme. Dette skyldes at god utredning er en forutsetning for gode tiltak, som igen kan ha stor betydning for livskvalitet og prognose for personen med autismespektrumforstyrrelse og personens omgivelser.
Det finnes ikke effektiv behandling for selve kjernesymptomene på autisme, men god tilrettelegging og fokuserte trenings- og opplæringsinnsatser kan bedre funksjon, ubehag og trivsel vesentlig samtidig som behandling av samtidige problemstillinger kan gi store muligheter for utvikling og vekst. Tidligere innsatser har også vist seg viktige for barn og unge med autismes muligheter til å delta og øve seg i sosiale kontekster og å få tilstrekkelig trening på å håndtere usikkerhet og nye og ukjente situasjoner, slik at de kan utvikle disse ferdighetene på sikt.
Mange barn og unge med autismespektrumforstyrrelse har komplekse problemstillinger i flere kontekster, som krever langvarige og koordinerte tjenester fra flere aktører hjelpeapparatet. Disse har dermed rette til individuell plan (IP), som skal beskrive mål og innsatsområder og koordinere tjenestenes bidrag. Ofte er BUP, kommune, barnehage/skole og PPT involvert. Barn og unge med autismespektrumforstyrrelse på barnehage eller skole vil ofte ha rett til spesialpedagogiske tiltak og at det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP).
De fleste barn og unge med autismespektrumforstyrrelse har samtidige (komorbide) tilstander, som forstyrrer deres hverdagsfunksjon og/eller medfører betydelig ubehag. I et nylig (2023) studie fra USA der de benyttet SPARK-databasen, som inneholder data om mange titusener av barn og unge med autisme, fant de at 74 % hadde minst en komorbid lidelse, hvilket var langt mer enn deres søsken uten en autismediagnose. Tidlig identifikasjon av disse tilleggsvanskene kan i vesentlig grad forbedre helse og trivsel samt gi bedre utvikling av akademiske, adaptive og sosiale ferdigheter. Disse er noen av de hyppigst forekommende komorbide lidelsene hos barne og unge, som er diagnostisert med autismespektrumlidelse:
ORGANISASJONSNUMMER.: 928 654 613
Copyright © Med enerett
