Utredning for ADHD hos barn og unge

ADHD er et akronym for den amerikanske betegnelsen Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Barn med ADHD kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, uro og impulsive handlinger. ADHD regnes som en utviklingsforstyrrelse, fordi lidelsen primært er genetisk betinget, debuterer før 12 års alder og for de fleste varer ved livet ut. Alle barn er til tider urolige, handler ugjennomtenkt og er uoppmerksomme, men hos barn med ADHD er disse problemene relativt stabile over år og så uttalte at de påvirker barnet, og ofte også barnets omgivelser, i vesentlig grad.

Det finnes tre forskjellige undertyper av ADHD: (1) Kombinert presentasjon, (2) Hovedsakelig uoppmerksom presentasjon, og (3) Hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv presentasjon.

Barn og unge kan utredes for ADHD ved at fastlege eller en psykolog kan henvise til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller at det oppsøkes privat utredning hos en privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Hos oss kan du få utredning for ADHD uten ventetid og henvisning fra lege.

Les om ADHD generelt og utredning for ADHD hos voksne.

Ta vår ADHD-test for voksne.

Hvordan utføres utredning av ADHD hos barn og unge?

ADHD-utredning hos barn og unge involverer typisk flere trinn, innsamling av informasjon fra flere forskjellige kilder og undersøkelse av flere forskjellige aspekter ved barnet/den unges utvikling og funksjon for å utelukke andre mulige årsaker til symptomene og grundig vurdere tilstedeværelse og alvorlighet av alle de 18 symptomkriteriene.

Grunnleggende kan prosessen brytes ned i de følgende undersøkelseselementene:

1. Førstegangsbesøk: I de fleste tilfeller utføres først en visitasjonssamtale. Dette er en innledende vurdering av bakgrunnen for mistanke om ADHD, faktorer som kan komplisere utredningen, differensialdiagnostiske problemstillinger, som må undersøkes nærmere og hva utredningen skal brukes til. Hos barn under 12 år er det vanlig at man først intervjuer foreldrene alene, mens ungdom ofte kommer sammen med foreldrene første gang.
2. Klinisk intervju: I det kliniske intervjuet undersøkes hvilke situasjoner symptomene er til stede og hvordan de kommer til uttrykk samt hvordan de forstyrrer hverdagen. Det undersøkes også hvilke situasjoner symptomene evt. ikke er til stede og hvordan disse skiller seg fra de andre situasjonene. I tillegg utforskes forskjellige andre problemstillinger som kan være en årsak eller en medvirkende årsak til samme eller lignende symptomer. Dette kan f.eks. være dysleksi, lærevansker, angstlidelser, depresjon, andre utviklingsforstyrrelser, tics, OCD, sinneproblematikker eller atferdsvansker som er til stede hos mange barn og unge med ADHD. Det innsamles også opplysninger om barnets styrker og hvilke forhold som evt. motvirker symptomene, tilpasser eller kompenserer for dem. Dette intervjuet gjennomføres med foreldrene alene, foreldrene sammen med barnet eller barnet alene, avhengig av alder og utviklingsnivå og hva barnet eller den unge er mest komfortabel med.
3. Intervju med andre informanter: For å få et sammensatt bilde av barnet i flere forskjellige kontekster er det viktig med informasjon om barnet fra forskjellige informanter, ofte lærer fra skole eller pedagog fra barnehage. Hvis foreldre ikke bor samme sted, utføres gjerne intervju med begge foreldre. Intervjuer med andre informanter utføres særlig, hvis det er en komplisert diagnostisk vurdering med en eller flere mulige differensialdiagnoser eller komorbide diagnoser.
4. Observasjoner: Ved barn i barnehagealder kan det noen ganger gi mening å gjøre observasjoner av barnet på skolen eller i hjemmet. Dette utføres noen ganger også av barn og unge i skolealder, men stort sett vil man få bedre informasjon fra foreldre og voksne om selve ADHD-symptomene, fordi de i mindre grad vil være påvirket av hvordan barnet eller den unge litt tilfeldig var på tidspunktet for observasjonen. Derfor utføres observasjoner oftest for å vurdere barnets fysiske og psykososiale miljø eller i differensialdiagnostisk øyemed, f.eks. hvis man er i tvil om uoppmerksomhet er uttrykk for trass eller uoppmerksomhet eller om uro er uttrykk for rastløshet eller utrygghet eller lignende.
5. Anamnestisk intervju: I det anamnestiske intervjuet samles informasjon fra foreldre om familiær predisposisjon, graviditet, fødsel, utviklingshistorie, sykdomshistorie, familiehistorie og hvordan ADHD-symptomer og evt. andre problemstillinger eller styrker hos barnet har utviklet seg.
6. Standardiserte, nevropsykologiske undersøkelser: Det utføres kognitive tester av generell kognitiv funksjon, altså barnets generelle evne til læring og problemløsning, og barnets evne til oppmerksomhet- og impulskontroll.
7. Standardiserte atferdsmål: Via standardiserte spørreskjemaer om hvor ofte barnet eller den unge utviser konkret atferd innhentes mål på forskjellige problemstillinger og styrker fra hjemmet og barnehage eller skole. Disse spørreskjemaene omhandler ofte ADHD-symptomer direkte, men også mulige andre årsaker til symptomene og problemstillinger som ofte er til stede sammen med ADHD.
8. Standardisert intervju: For best mulig å kunne vurdere de 18 symptomkriteriene for ADHD, 9 for oppmerksomhetssvikt og 9 for hyperaktivitet/impulsivitet, utføres det et standardisert intervju med foreldre eller foreldre og den unge. Det er et diagnostisk kriterium at det skal være flere symptomer på ADHD før 12 års alder hos ungdom over 12 år i tillegg til at det skal være et tilstrekkelig antall symptomer (minimum 6 i minimum et av symptomdomenene) de siste 6 månedene. Derfor utføres det med denne gruppen et intervju om både det siste halve året og hvordan det var i barndommen før fylte 12 år. For barn under 12 år, fokuserer intervjuet på de siste 6 månedene og eksempler generelt fra barndommen. For barn og unge mellom 5 og 17 år benyttes nå oftest det strukturerte, kliniske intervjuet Young DIVA-5.
9. Differensialdiagnostikk: Utelukkelsen av problemstillinger og psykiske lidelser som kan forårsake ADHD-lignende symptomer er gjennomgående i alle de andre delene av undersøkelsen også, men i en del tilfeller er det nødvendig å utføre spesifikke undersøkelser av andre problemstillinger, både for å belyse om de utgjør egne diagnoser og i hvilken grad de påvirker og kan forklare ADHD-symptomene. Dette er ofte problemstillinger som lese- og skrivevansker, lærevansker, angstlidelser, opposisjonell atferd, normbrytende atferd, tics, OCD, depresjon eller nevroutviklingsforstyrrelser. Noen ganger vil også oppvekst-, barnehage- eller læringsmiljøet være en mulig årsak til ADHD-symptomene og undersøkes nærmere.