Stress

Forebyggelse og behandling av stress med kort ventetid og uten henvisning i Trondheim

Stress er en normal og hjelpsom reaksjon på hverdagsutfordringer, men kan bli usunn og forstyrrende, hvis reaksjonen står på over lengre tid. Begrepet stress brukes ofte unøyaktig, men vanligvis for å beskrive en av de følgende tre eller en kombinasjon av disse: 1) den psykologiske opplevelsen av å være stresset, 2) kroppslige stressreaksjoner, eller 3) tilstedeværelse av ytre stressfaktorer.

 

Mennesket er, i likhet med alle andre organismer, avhengig av stress i en passende mengde og av en passende intensitet for å lære og for å utvikle seg. I møte med utfordringer der vi opplever et visst nivå av fare utløses en automatisk respons, kalt kjemp-eller-flykt responsen, som via frigjørelsen av bestemte hormoner forbereder kroppen og hjernen på å gå i klammeri med eller forsøke å unngå trusselen. Vanligvis hjelper dette vår evne til å håndtere situasjonene, men utsettes vi for høyt stress over lang tid, kan det begynne å svekke oss i stedet. I tillegg innebærer kronisk stress risiko for å utvikle flere psykiske og somatiske lidelser. Hos noen kan stress over lang tid medvirke til en vesentlig forhøyet risiko for en diagnose med utmattelse eller utbrenthet.

 

Vanlige symptomer på et for høyt stressnivå er:

  • Innsovningsvansker, mareritt og oppvåkninger om natten, som for noen kan bli til søvnløshet
  • Uro eller svie eller smerter i magen, som for noen fører til gjentatte episoder med løs mage, sure oppstøt eller kvalme
  • Anspenthet i muskler, som for noen også gir smerter, oftest i rygg eller nakke
  • Ørhet, svimmelhet, opplevelse av tunnelsyn, eller hodepine
  • Hjertebank
  • Senket energinivå, økt trettbarhet
  • Pessimisme, irritabilitet, nervøsitet

 

Det finnes heldigvis effektiv behandling, som vanligvis tar sikte på to ting: 1) å redusere opplevd stress i form av de psykiske, følelsesmessige og fysiologiske reaksjonene på situasjonen, og 2) å påvirke situasjonen for å redusere den ytre belastningen. Virksom behandling vil ofte baserer seg på en analyse av hvilke faktorer som påvirker den enkeltes opplevelse av stress og gjennom hvilke mekanismer faktorene, så det kan velges de elementene i behandlingen som i forskning har vist seg mest effektive for å påvirke akkurat disse forholdene. I tillegg er det avgjørende å inndra den enkeltes unike situasjon, ønsker og preferanser.

 

Kognitiv atferdsterapi er generelt anerkjent som den best undersøkte og mest effektive formen for behandling av stress og betraktes aktuelt som gullstandarden for stressbehandling.

Hva forårsaker stress?

Stress forårsakes sjelden av en enkelt årsak alene, men heller som et resultat av flere forskjellige samtidige faktorer i tillegg til erfaringer fra tidligere, lignende situasjoner. Overordnet kan vi dele årsakene til stress inn i to grupper: Indre og ytre faktorer.


Ytre årsaker

  • Viktige livshendelser: Dette er ofte større, belastende hendelser, som skilsmisse, alvorlig sykdom eller dødsfall, men også i utgangspunktet positive hendelser, som å skifte jobb, bli gift eller å få barn.
  • Jobb eller utdannelse: I sammenheng med jobb og utdannelse kan belastningen ofte komme som følge av et stort arbeidspress, korte tidsfrister, store karrieremessige konsekvenser ved mangelfulle prestasjoner, vanskelige forhold til andre, å skulle presentere foran mange andre eller mangelfull jobbsikkerhet etter usikkerhet knyttet til fullførelse av grad.

  • Økonomiske utfordringer: Bekymringer for gjeld, evne til å dekke utgifter eller tap av framtidige inntekter.
  • Relasjoner: Konflikter eller utfordringer i romantiske forhold, familiære eller vennskapelige forhold.
  • Helsesituasjon: Sykdom, skade eller risiko for en av disse hos seg selv eller andre nærtstående.
  • Hverdagsutfordringer: Små ting i hverdagen, som Reperasjon av bil, sykler, eiendom, ting som ikke fungerer, lav reisevei eller annet kan bidra til den generelle stressopplevelsen.


Indre årsaker

  • Opplevelse av utilstrekkelig kontroll: Å oppleve at man ikke har kontroll over situasjonen, at belastningen overstiger ens evne til å håndtere den øker opplevelsen av fare.
  • Personlighetstrekk: Personlighetsfaktorer som følelsesmessig stabilitet (nevrotisisme), negativ affektivitet og grad av følelsesmessig sensitivitet påvirker i hvilken grad det objektive stressnivået gir opphav til subjektivt ubehag.
  • Perfeksjonisme: Urealistisk høye ambisjoner eller krav til prestasjoner til seg selv eller andre fører ofte til økt anstrengelse, men også større risiko for prokrastinering, selvkritikk og uhensiktsmessig energi på bagatellmessige detaljer.
  • Negative tankemønstre: Negative automatiske tanker og negative antakelser knyttet til seg, andre og verden medvirker ofte til å øke stress og å forsterke overdrevne atferdsmønstre.
    • Tidligere erfaringer: Traumer og andre hendelser der man har opplevd frykt, fortvilelse, kontrolltap og kanskje ikke å lykkes tilstrekkelig, kan føre til en økt sensitivitet for lignende omstendigheter.


    Hvordan behandles stress? 

    Kognitiv atferdsterapi er den behandlingsformen for stress som er best vitenskapelig undersøkt og som genrelt kan vise til de beste resultatene i effektstudier. Kognitiv atferdsterapi er imidlertid en samlebetegnelse for en rekke forskjellige kognitive og atferdsmessige teknikker, som er effektive for forskjellige aspekter ved stress og som i tillegg skal tilpasses den enkelte for best mulig effekt.


    Kognitiv atferdsterapi er en korttidsbehandling med konkrete mål og håndgripelige teknikker, som utprøves i aktivt samarbeid mellom den enkelte og psykologen. Noen av disse teknikkene er:

    • Kognitiv omstrukturering: Identisering, utfordring og endring av overdrevne og uhensiktsmessige tanker og antakelser.
    • Atferdsaktivering: Identifisering, planlegging og undersøkelse av effekten av økt deltakelse i lystbetonte og mestrende aktiviteter.
    • Eksponeringsterapi: Planlagt, graduert, målrettet eksponering og tilvenning til situasjoner og konkrete triggere, som utløser angst samt analytisk gjennomgang av resultatene fra disse eksperimentene for evt. korrigerende erfaring.
    • Problemløsing: Som regel bunner stress også i forhold ved den objektive situasjonen og mange kan derfor hjelpes ved å analysere problemsituasjoner og aktivt teste nye strategier for å avhjelpe dem.
    • Assertiv kommunikasjon: Strategier for assertiv kommunikasjon kan læres, øves og anvendes som ett av flere verktøyer til å gjenvinne en større grad av kontroll over situasjonen og en gradvis gagnlig endring av situasjonen over tid.
    • Forsterkning: Den beste måten å endre egen og andres atferd er at den ønskede atferden medfører behagelige konsekvenser i form av positiv eller negativ forsterkning.
    • Avspenning og oppmerksomhetstrening: Pusteøvelser, anvendt og progressiv muskelavspenning kan være behagelig og også være med på å lette bevisste eller ubevisste kroppslige endringer i stressende situasjoner.
    • Fysisk trening: Regelmessige fysisk aktivitet kan redusere mengden stresshormoner samt hjelpe med å regulere døgnrytme, gi energi, lette innsovning og redusere oppvåkninger.
    • Kosthold: Tidspunkt og type mat kan ha en selvstendig effekt på døgnrytme, søvn og energinivå og dermed være med på å lette tilstanden.
    • Avvenning fra midler til selvdistraksjon: Mange bruker f.eks. mobiltelefon og lesing av nettaviser, scrolling på sosiale medier og lignende selstimulrrende aktivteter til å distrahere seg fra opplevelsen av stress, lette ubehag og til å prokrastinere.


    Kontakt oss for rask hjelp til undersøkelse og behandling av stress

     
     
     
     
     
    unsplash