Samlemani

Samlemani er en obsessiv-kompulsiv lidelse, som kjennetegnes av overdreven anskaffelse og gjemming av gjenstander. Resultatet av disse to prosessene er ofte samlinger og rot, som medfører et betydelig ubehag, forstyrrelse av hverdagsfunksjon og ofte også farlige eller uhygieniske forhold i hjemmet og andre steder, hvor eiendeler oppbevares. De fleste i det moderne samfunnet kjøper eller på andre måter skaffer seg flere ting enn de trenger, men det regnes ikke som samlemani før det fører til at vesentlige deler av hjemmet ikke kan brukes som tiltenkt, det er fare for brann, manglende tilgang på fluktveier, ikke mulig å gjøre rent, risiko for bakterievekst, fuktdannelse, mugg eller ras. Hos enkelte er ikke samlemanien på denne måten synlig, fordi de får hjelp av andre, oftest en ektefelle, samboer, venn eller annen nær pårørende, som sørger for at ting ikke hoper seg opp. 

I 80-90 % av tilfellene er forhøyet tilegnelse av nye gjenstander en del av samlemanien, men hos 10-20 % er dette ikke en del av problemet. Disse har oftest selv klart for det meste å stoppe med å skaffe seg nye ting eller de har arvet eller fått foræret mange ting, som de etterpå ikke klarer å skille seg av med. Denne undergruppen har ofte bedre innsikt i de problematiske sidene ved samlemanien og er ofte også mer motivert for behandling.

På engelsk kalles lidelsen korrekt compulsive hoarding, men ofte sier man bare hoarding, fordi det er kortere. Det finnes en underkategori av samlemani, som kalles dyrehoarding og som ofte er mer kompleks og mer alvorlig enn alminnelig hoarding. Denne undergruppen samler på dyr, oftest katter eller hunder. Tilstedeværelsen av dyrene på et sted med utilstrekkelig dimensjonert plass, utstyr og rengjøring, fører ofte til store ødeleggelser og veldig uhygieniske forhold.

Det går for de fleste flere tiår fra de debuterer med samlemani til de oppsøker hjelp, og mange oppsøker aldri hjelp selv. Dette skyldes en kombinasjon av at det hos mange er svingende eller lav sykdomsinnsikt, at de synes problemet er pinlig og skammer seg over det, og at hjelp er vanskelig å finne. I tillegg opplever mange som oppsøker hjelp at de misforstås, mottar behandling som ikke er effektiv eller at de offentlige innsatsene i overdreven grad rettet mot å fjerne eiendeler mot personens vilje. Egne og andres negative opplevelser med hjelpeapparatet avskrekker mange fra å henvende seg eller å henvende seg igjen.

Det er derfor viktig både for pårørende og hjelpeapparatet å vite at å fjerne, rydde, rengjøre eller vaske steder der personer med samlemani oppbevarer tingene sine uten personens viten eller mot personens vilje som regel ikke vil ha noen effekt og heller føre til en forverring i samlemanien. I tillegg vil det som regel skape et for mange vanskelig overkommelig skår i tilliten, som gjør det vanskelig å komme i posisjon til å hjelpe igjen. For de som får hjemmet fullstendig ryddet for rot og samlinger går det i gjennomsnitt under ett år, før hjemmet er fyldt med like mye som tidligere. All behandling er derfor avhengig av personens egen motivasjon, samtykke og aktive deltakelse for å være effektiv på lengre sikt.

Den eneste formen for behandling som i vitenskapelige studier har vist en god og pålitelig effekt er kognitiv atferdsterapi for samlemani. Denne retter seg mot å gi motivasjon, innsikt og konkrete verktøyer til å endre mekanismene, som opprettholder samlemanien. For de fleste tar dette tid, oftest 6 - 12 måneder for de med mildere former for samlemani og 1-2 år for de med alvorlig samlemani. Kognitiv atferdsterapi for samlemani kan best anses som en paraplybetegnelse for en rekke behandlingselementer, som er basert på den samme, evidensbaserte forståelsen og der elementene utvelges og tilpasses den enkelte. I tillegg jobbes det oftest også med å inndra hjelp fra nettverket omkring personen og fra kommune eller andre myndigheter, som kan gi tillatelser og støtte til f.eks. midlertidig oppbevaring av gjenstander, lån og frakt av containere og lignende. Mange har også sammensatte behov, så det er behov for å koordinere medisinske, somatiske, økonomiske og sosiale tiltak.

Hvis du er interessert i rådgivning, utredning eller behandling for samlemani uten henvisning og med kort ventetid, så hører vi gjerne fra deg. Kontakt oss her, via kontaktformularet på bunnen av siden, skriv til oss på info@evidentmps.no eller ring oss på +47 404 96 976.

Symptomer på samlemani

Kjernesymptomene på samlemani er:

1. Overdreven anskaffelse: Gjenstander skaffes i overdrevent omfang i forhold til objektivt behov eller det som tidsmessig kan forventes å kunne benyttes i løpet av livet. En del kjøper mange ting, men ofte skaffes de fleste av tingene gratis via arv eller at man foræres ting fra andre eller at man finner tingene på gjenbruksstasjoner og lignende.
2. Vansker med å skille seg av med ting: Å skulle kaste, selge eller gi bor eiendeler er forbundet med overdrevent og uhjelpsomt ubehag, som fører til at for mange eiendeler gjemmes.
3. For mange eiendeler: Boarealer fylles med for mange gjenstander, som i teste ende kommer i veien for at disse kan brukes med det de er ment å brukes til. F.eks. kan dusjen brukes til oppbevaring, så det ikke lengre er mulig å dusje eller spisebord være så fylt med ting at det ikke er mulig å spise ved det. Noen med samlemani er veldig organiserte samlere og disse kjennetegnes oftest av samlinger. Andre er uorganiserte samlere og kjennetegnes mest av rot. Mange har også en blanding av rot og samlinger og kan hverken karakteriseres som distinkte organiserte eller uorganiserte samlere.

Symptomene over er de diagnostiske symptomene på samlemani, men i tillegg utviser mange også andre tegn, som er tilleggsproblematikker eller selvstendige utfordringer, som disponerer for og vedlikeholder samlemani:

• Ubesluttsomhet eller beslutningsvegring, som fører til at avgjørelser utsettes, unngås eller tar veldig lang tid
  
• Konsentrasjonsvansker, som gjør det vanskelig å holde fokus på mentalt anstrengende oppgaver over tid
• Eksekutive vansker, inklusive vansker med å igangsette ting, fullføre ting og uorden
• Nedsatt følelsesregulering og derfor svingende og sterke følelsesmessige reaksjoner
• Perfeksjonisme
• Intoleranse for usikkerhet
• Nevrotisisme, depresjon og angstlidelser
• Sosial isolasjon
• Kjøpetrang

Kognitiv atferdsterapi for samlemani

Ingen behandlingsforløp for samlemani er like, da innholdet i høy grad må bestemmes sammen med den enkelte og også tilpasses den enkeltes situasjon, preferanser og særlig behov. Det finnes heller ikke noen endelig kur for samlemani, men samtlige av de følgende metodene har vist seg i forskning å kunne hjelpe med å gi innsikt og motivasjon og å øke evnen til å sortere, strukturere og å skille seg av med ting samt å redusere anskaffelse av nye gjenstander. I tillegg til disse elementene er det ofte også nødvendig å etablere et samarbeid med nettverk, boligforeninger, kommune og andre offentlige hjelpeinstanser for å sørge for at alle bidrar ut fra samme forståelse av problemstillingen og på godt koordinert måte.

• Motivasjon og innsikt: Motiverende intervju og evidensbasert modeller brukes til å utforske fordeler og ulemper ved samlemanien, alternative strategier og hvilke mekanismer, som opprettholder samlemanien.
• Konkrete målsetninger: Sammen med psykologen setter personen selv godt definerte og realistiske mål for hva personen ønsker å oppnå innenfor en bestemt tidsramme. Disse målene bestemmer hva det til enhver tid jobbes mot og framgang mot målet spores jevnlig for å vedlikeholde og øke motivasjonen.
• Ændre samlemanitanker: Personen lærer å identifisere antakelser om seg selv, gjenstander og andre, som holder personen fast i det gamle mønsteret og kommer i veien for at personens faktisk verdier kommer til uttrykk og forhindrer dem i å nå målsetningene sine. Disse tankene og antagelsene utfordres og endres via omstrukturering og praktiske eksperimenter.
• Ferdighetstrening: Det gis konkrete verktøyer, som kan hjelpe med å ta beslutninger, sortere, finne faste steder til ting som skal beholdes, rydde, effektivt skaffe seg av med ting som ikke skal beholdes, og å finne individuelle metoder for å finne realistiske og hjelpsomme alternative tanker i stedet for samlemanitanker.
  
• Gradvis eksponering: Eksponeringstreningen starter med gjenstander og situasjoner som er på et passende utfordrende nivå og hvor personen selv velger når, hvilke gjenstander og hva som skal skje med gjenstandene. Psykologen foretar seg ikke noe, som personen ikke gir tillatelse til. Via tålmodig og gradvis tilvenning oppnår personen innsikt i de følelsesmessige mekanismene i disse situasjonen, tilvenning til de følelsesmessige og kroppslige reaksjonen og korrigerende erfaring. Over tid fører dette til en utslukking av de ubehagelige reaksjonene, som gjør at det er mulig å ta skritt for skritt mot vanskeligere og vanskeligere situasjoner, uten at man noensinne går høyt i ubehags- eller angstnivå.
• Tilbakefallsforebyggelse: Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og vaner, som kan etablere og opprettholde orden og fravær av samlemaniatferd over tid. Derfor innarbeides tidlig innsikt, bevisste beslutningsprosesser, varige endringer i tanke-, handle- og atferdsmønstre, inkludering av nettverk,  gode vaner som Only Handle It Once (OHIO) og at alle gjenstander i hjemmet skal ha sitt eget "hjem", tiltenkt bruk av gjenetablere områder i hjemmet, og så videre. I tillegg jobbes det mot slutten på personens egen evne til å identifisere risikofaktorer og å forebygge og håndtere tegn på tilbakefall.