Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene og kjennetegnes og kan ramme både barn, unge og voksne. Lidelsen kjennetegnes av de tre kjernesymptomene (1) senket stemningsleie, (2) energiløshet og (3) redusert lyst eller interesse. I tillegg forekommer ofte flere tilleggssymptomer, som dårlig konsentrasjonsevne, søvnforstyrrelser, appetittendringer, nedsatt selvtillit eller selvfølelse, tanker om død eller selvmord, rastløshet eller redusert motorisk aktivitet.
Slike reaksjoner er relativt vanlige over kortere tid. For å være depresjon skal symptomene var til stede mer enn halvparten av dagen i 14 dager eller mer. I tillegg skal man ha minst to av kjernesymptomene i kombinasjon med minst to ledsagersymptomer. Depresjonen regnes mild opp til og med tre ledsagersymptomer og som moderat fra og med fire ledsagersymptomer. For å leve opp til kriteriene for alvorlig depresjons skal man har samtlige tre kjersensymptomer og minst fem av tilleggssymptomene.
Det finnes effektiv behandling for depresjon, som tilpasses alvorlighetsgraden. For subklinisk depresjon og mild depresjon kan psykoedukasjon og aktivisering være tilstrekkelig, men for lengerevarende, gjentatt eller mer alvorlige depressive episoder er psykoterapi førstevalgsbehandling evt. sammen med medisinsk behandling eller medisinsk behandling alene. Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte og sannsynligvis mest effektive psykoterapeutiske behandlingen, mens SSRI er den formen for farmakoterapi, som har best evidens.
Hos oss tilbyr vi evidensbasert kognitiv atferdsterapi for depresjon hos psykolog og medisinsk behandling hos lege.
Det er ikke mulig å påvise med sikkerhet hva som forårsaker depresjon hos den enkelte, men vi vet at en del forskjellige forhold generelt kan øke risikoen for å utvikle depresjon. De viktigste bidragsyterne er sannsynligvis genetisk predisposisjon, personlighetstrekk, det psykososiale oppvekstmiljøet og belastende livshendelser.
Depresjoner forekommer oftest under eller rett i etterkant av særlig belastende og stressfulle påkjenninger, som brudd i nære relasjoner, alvorlig sykdom, økonomiske vansker, dødsfall, graviditet, bytte av jobb, flytting eller konflikter på jobb eller i familien. En rekke somatiske sykdommer øker også risikoen, ikke minst kreft, hjerte- karsykdommer, hjerneskader og demens. Misbruk eller avhengighet av alkohol og andre rusmidler kan også forsterke eller utløse depressive reaksjoner.
På et eller annet tidspunkt gjennom livet har 17-18 % depresjon minst en gang og i løpet av hvert år utvikler ca. 1/10 minst en depressiv episode. Risikoen er omtrent 1,5 ganger høyere hos kvinner enn hos menn og risikoen for nye depressive episoder øker med antall episoder.
Langt de fleste som utvikler depresjon har sin første episode sent i ungdomslårene eller som ung voksen.
ORGANISASJONSNUMMER.: 928 654 613
Copyright © Med enerett
