Fobier kjennetegnes av avgrenset, intens frykt for en spesifikk situasjon, gjenstand eller handling og hvor frykten er sterk nok til å medføre vesentlig ubehag eller forstyrrelse i de fryktede situasjonene eller som følge av unngåelse eller angst for at situasjonen skal oppstå. Nesten 50 % av alle vil på et tidspunkt i løpet av livet leve opp til kriteriene for en spesifikke fobi, oftest edderkoppfobi, høydeskrekk, vannskrekk, flyskrekk, sprøyteskrekk, agorafobi, mørkeredsel, klaustrofobi, tannlegeskrekk, blod- og injeksjonsfobi, tordenvær eller fobi for et dyr eller reptil, oftest hunder, katter eller slanger. I tillegg er mange redd for haier, åpent hav, bakterier og oppkast.
Heldigvis finnes det veldig effektiv behandling for fobier, i form av gradvis eksponering. For de fleste fobiene er det tilstrekkelig med en samtale med kognitiv analyse av frykten, 3 timers forlenget eksponering og deretter en oppfølgende samtale til at 80 % opplever en vesentlig bedring eller helt er kvitt fobien sin. Fordi eksponeringen ofte gjennomføres i en enkelt forlenget sesjon, kalles behandlingen ofte "one-session treatment for phobias".
Forlenget eksponering er både den best undersøkte formen for behandling og den behandlingen som har vist overlegent best resultater i forskning. Behandlingen regnes derfor allment som guldstandarden for for fobibehandling.
I prinsippet er det ingenting, som vi mennesker ikke kan bli redde for og det finnes derfor fobier for alt mellom himmel og jord. De vanligste fobiene er imidlertid for dyr, situasjoner og objekter, som vi fra evolusjonens side har nedarvet en naturlig tilbøyelighet til å være redde for, fordi de på et eller annet tidspunkt i vår evolusjonære historie har vært farlige for oss. Dette gjelder for eksempel for slanger, hunder, høyder, vann i bevegelse, høye lyder, edderkopper og oppkast.
De vanligste fobiene er:
Noen av de sjeldnere fobiene er:
Gradvis forlenget eksponering er den behandlingsformen for spesifikke fobier som er best vitenskapelig undersøkt og som genrelt kan vise til de beste resultatene i effektstudier. Gradvis forlenget eksponeringer er imidlertid en samlebetegnelse for en behandling som benytter seg av:
Som regel innledes behandlingen med en undersøkelse av om det er en fobi man lider av og en kognitiv analyse av frykten, som hjelper med å identifisere eksponeringsobjekter og -situasjoner. Deretter eksponerer man sammen med psykologen på en måte som er forutsigelig, kontrollerbar, graduert og frivillig, inntil angstnivået et senket tilstrekkelig. Til slutt avtales en oppfølgende samtale der det legges en plan for evt. videre eksponering, reduksjon av unngåelse og hvordan hverdagssituasjoner skal håndteres for å unngå at fobien vender tilbake.
ORGANISASJONSNUMMER.: 928 654 613
Copyright © Med enerett
