Evidensbasert behandling av ADHD består vanligvis av en kombinasjon av
Sammensetningen av tiltakene avhenger av alder, spesifikke symptomer, symptomnivå og tilhørende funksjonsvansker. Før effektiv behandling iverksettes, bør det derfor først utføres en grundig utredning. En god utredningen beskriver og vurderer ADHD-symptomene og vanskene som symptomene gir opphav til i tillegg til evt. komorbide problemstillinger av betydning for behandlingen og gir anbefalinger for hvilke behandlingsmetoder som sannsynligvis vil fungere best for den enkelte.
Den eksisterende forskningen tyder på at kombinasjonen mellom medikamentell behandling og målrettede psykososiale tiltak oftest har best effekt lengre sikt og når man tar hensyn til både reduksjon i symptomnivå og økt funksjonsnivå. Medisiner har den beste effekten på kjernesymptomer på kort sikt, mens den psykososiale behandlingen bidrar til bedre funksjon, utvikling av spesifikke ferdigheter, mestring og bedre outcome på lang sikt.
Les om utredning av ADHD hos barn og unge og om utredning av ADHD hos voksne.
Psykoedukasjon er som regel første skritt i behandlingen og utføres ofte rett etter endt utredning. Det er vesentlig at psykoedukasjonen bygger på personens individuelle sammensetning av ADHD-symptomer, komorbide lidelser og funksjonssvekkelse.
ADHD-diagnosen består av de to domenene uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet med 9 symptomer i hver. For å oppfylle kriteriene for hver av disse skal man som barn ha minimum 6 tilfredsstilte kriterier, mens man fra 18 år skal oppfylle minst 5. Man behøver imidlertid bare ha tilstrekkelig antall symptomer innenfor ett av de to symptomdomene for å kunne få diagnosen ADHD, men da med merkelappen "Hovedsakelig uoppmerksom presentasjon" eller "Hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv presentasjon". Oppfyller man kravet til antall symptomer innenfor begge domenene heter diagnosen ADHD - Kombinert presentasjon.
Dette betyr at det i virkeligheten nå er tre forskjellige ADHD - diagnoser og at to med ADHD faktisk ikke nødvendigvis har et eneste symptom til felles, selv om de deler samme hoveddiagnose.
Psykoedukasjon bør derfor være basert på både viten om ADHD generelt og de helt individuelle symptomene hos den enkelte. Det bør sikres at personen får kunnskap om hva ADHD er, hvordan symptomene påvirkes evnen til å løse forskjellige situasjoner og hvilke strategier og behandling som kan hjelpe i hverdagen. Hos barn er det naturligvis vesentlig at også foreldre og gjerne også pedagoger eller lærere mottar denne informasjonen.
Forskning viser at økt forståelse for den generelle tilstanden og sin egen individuelle versjon av denne kan redusere stress, øke mestring og bidra til bedre etterlevelse av behandling.
Målt på effekten på kjernesymptomene, altså de 18 symptomkriteriene, er ADHD-medisin den mest effektive behandlingen for ADHD hos personer med moderat eller alvorlig symptomnivå. Effekten over lengre tid enn 2 år er oftest avhengig av fornyet medisinsk vurdering minimum årlig i kombinasjon med blant annet medisinpauser. Oppstart av medisin skal gjennomføres hos en psykiater, altså en lege med spesialisering i psykiatri.
Under oppstart er det avgjørende for å finne optimal effekt at det benyttes validerte redskaper til å utvikling i symptomnivå, funksjonssvekkelse og evt. bivirkninger. I hovedsak finnes det to typer ADHD-medisin: Sentralstimulerende og ikke-stimulerende.
Sentralstimulerende legemidler som Metylfenidat og Lisdexamfetamin viser i forskning en klinisk signifikant reduksjon i uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet hos 50-80 % av pasienter med ADHD. En klinisk signifikant effekter er definert som et fall på minimum 30 % i det observerte nivået samlet sett for de 18 kjernesymptomene på ADHD.
Ikke-stimulerende alternativer til er aktuelle ved utilstrekkelig effekt av den sentralstimulerende medisinen eller hvis denne tolereres dårlig, f.eks. på grunn av plagsomme bivirkninger.
Les mer om medikamentell behandling av ADHD.
Denne gruppen med tiltak har særlig dokumentert effekt på redusert stress og forbedret mestring og funksjonsnivå i hverdagen. For barn inkluderer dette veiledning av foreldre og evt. informasjon til barnehage eller skole. For unge og voksne har særlige utgaver av kognitiv atferdsterapi en godt dokumentert effekt. Kognitiv atferdsterapi tar sikte på å utvikle redskaper til kognisjons-, atferds- og følelsesregulering samt å redusere ofte sekundære vansker som sinne, stress, lav selvfølelse, og relasjonelle vansker.
ORGANISASJONSNUMMER.: 928 654 613
Copyright © Med enerett
